[...] Translators just didn't get recognition, they didn't expect to make much of a living, just get by. Very few people were actually trained as translators, but most had a solid college education and a solid knowledge of languages, at least their own language. I had a friend who fell exactly into that category and my circle of friends expanded to include other translators. I found them to be much more interesting as people, and discovered that we often had similar life experiences. I never had trouble making friends, but I always felt "different" and I'm sure they felt it too. When my friend retired, she recommended me as her replacement. I now entered the realm of Reinsurance, of which I knew nothing. I was also the only translator there, and didn't have much to fall back on. However, it was another notch up....
On my new job, I started looking through the files, asking questions and got the company to enroll me in Insurance courses. The College of Insurance was across the street, and I consulted fire codes, insurance policies and fire extinguisher catalogs in their library. I was learning what I had never had the luxury of being able to do before: research. The first time I had to translate a proposal for purposes of insurance of a nuclear plant, I got a call from the head man in that department, congratulating me on the job I had done. "Compares favorably with what we are used to," he said. What an upper! What happened was that I consulted a document in the files similar to the one I was tackling for guidance, but when I saw that my predecessor had used the word "nucleus" instead of "core", I realized that the files were useless to me. I went across the street to the library and looked up "nuclear plants." I immediately found all the terminology I needed.
It takes a great deal more than that to be a good translator these days, of course. [...] | Oversettere fikk ingen anerkjennelse. De forventet ikke å tjene mye, bare nok for å overleve. Faktisk var veldig få av dem faglærte oversettere, men mange hadde en solid høyskoleutdanning og betraktelig god språkkompetanse, i det minste i sitt eget morsmål. Jeg hadde en venn som falt akkurat inn i denne kategorien, og min vennekrets utvidet seg med å omfatte andre oversettere. Jeg fant dem interessante folk og oppdaget at vi ofte hadde lignende livserfaringer. Jeg har aldri hatt vanskeligheter med å skaffe meg nye venner, men jeg har alltid følt meg annerledes. Jeg er sikker på at de følte det samme. Da min venn pensjonerte seg, anbefalte hun meg som hennes erstatter. Jeg gikk nå inn i et rike om forsikringer, som jeg ikke visste noe om. Jeg var også den eneste oversetteren der og hadde ikke mye å falle tilbake på. Likevel var det et hakk opp… I min nye jobb begynte jeg å gå gjennom mapper, stille spørsmål og fikk arbeidsgiver til å melde meg på forsikringskurser. Høyskolen for forsikring holdt til over gaten, og jeg studerte brannkoder, forsikringspolicyer og kataloger for brannslukningsapparater på biblioteket deres. Jeg lærte at jeg aldri hadde hatt privilegiet av å gjøre dette før: utforske og studere. Første gangen jeg måtte oversette et forslag til formål med forsikring for et kjernekraftverk, fikk jeg en telefon fra den ledende administrator i avdelingen som gratulerte meg for jobben jeg hadde utført. "Sammenligningen er fordelaktig med det vi er vant til," sa han. For en opptur! Det som skjedde var at jeg gikk gjennom et dokument i arkivet som lignet på det jeg lette etter for veiledning, men da jeg så at min forgjenger hadde brukt ordet "nukleus" istedenfor "kjerne", innså jeg at var mappene ubrukelige for meg. Jeg gikk over gaten til biblioteket og slo opp "kjernekraft". Jeg fant raskt den fagterminologien jeg trengte. Det tar mye mer for å bli en god oversetter i disse dager, selvfølgelig. |